Det budde en kar på plassen Nord Moen i Rollag, han het Gunleik Rabben. Han var født i Flesberg i 1801.

Han fortalte at en sommer han var på Nysetra mellom Rollag og Sigdal for å slå setervollen, opplevde han følgende; Han kom til setra så seint på kvelden at han ville vente med å slå til neste dag. I stedet gikk han bort på en bergnabb like ved setra for å telje riveskaft.

Mens han sto der og arbeidet fikk han se en liten buskap med fine brannete kuer et stykke unna, og bjelleklang kunne høres. Ett eller to mennesker var med.

Gunleik ser så på følget ei stund, men forsetter så med riveskaftene. Da kommer en drake farende like over lyngen rett ved han. Da tar Gunleik riveskaftet og slår til draken så den går i to. Endene slynger seg bortover lynghaugen så ildføysen sto, men så skjøter draken seg igjen og forsvinner. Gunleik fortsetter med riveskaftene. Så kommer det en gutt og ei jente med ei sauedrift. De går mot en tverrås like ved og blir borte. Han undrer seg over dette og vil undersøke stedet. Da han kommer dit, veit han ikke ordet av det før han står inne i et stort rom, og rommet er fullt av folk, både menn og kvinner. To- tre av mennene kjenner han, de var fra Flesberg, men døde for noen år siden. Mennene sitter ved enden av et stort bord, med hendene under kinna og støtter albuene i bordplata og ser liksom så triste ut. Det er dekka som til det flotteste gjestebud der inne. Øl og vin blir budt alle, og maten er av det beste slag. Det virker ikke som de bryr seg noe om at han er der, ingen snakker til han og ingen byr han noe.

Etter en stund er det en som spør om han ikke ville være med han til Tråen-natten."Søstra mi har gjestebud der i dag", sier han. "Nei", svarer Gulnleik, "jeg skal være på setra å slå, og nå ønsker jeg meg ut herifra i Herre Jesu navn". "Ja, den mannen vil vi gjerne høre om", sier ei gammal kjerring, hun står i en krok og skrubber ei gryte så det skrangler. Da går Gunleik. Med det samme han kommer ut døra blir det kasta ei glødende jernstang etter han. Han hadde blitt advart mot at dette kunne skje hvis han ble bergtatt, så han kaster seg til side med det samme han kommer ut, og jernstanga treffer ikke. Mannen som han hadde prata med kommer ut og spør om han ikke vil være med bortover til Tråen-natten, for da skal han få se et flott gjestebud. Gulleik vil fremdeles ikke det, og går tilbake til bergnabben hvor han har riveskaftene.

Han syns han bare har vært borte en liten stund, men nå står sola høgt på himmelen og det er langt på dag.