Kirken er en opprinnelig stavkirke fra slutten av 1100-tallet. Ombyggingen i 1735 forandret kirken til en korskirke, men stavkirken utgjør hovedskipet slik det er i dag. Tårnet er på samme plass som da kirken var stavkirke, og har de opprinnelige fargene, engelsk-rødt med gråhvite hjørnebord. Under restaureringsarbeidet i perioden 1955-65 ble det avdekket to portaler med treskurd fra 1250-tallet.

Den ene portalen kan vi se i våpenhuset - rundt inngangsdøra. I skipets stavkirkedel kom det fram antydninger av ornamenter og dyrefigurer under hvitt kalkmalingslag. Disse dekorasjonene skriver seg fra kirkens første tid.

Den ene portalen kan vi se i våpenhuset - rundt inngangsdøra. I skipets stavkirkedel kom det fram antydninger av ornamenter og dyrefigurer under hvitt kalkmalingslag. Disse dekorasjonene skriver seg fra kirkens første tid.

I våpenhuset på inngangsdøra henger et løst halvalen-mål (30 cm). Målet ble fra først hengt opp i 1669 som en kunngjøring om riktig tverrmål på tømmer. Kirkegjengerne kunne kontrollere om deres eget alenmål var rett.

Kirkegården er omgitt av store steinheller. Disse ble fraktet med hest vinterstid fra gården Haukeli på vestsiden av Numedalslågen.

På et maleri av Niels Hansen Bragernes fra 1701 ser vi at kirkegården hadde samme innhegning den gang også. Dette maleriet antas å være det eldste eksisterende maleri av en stavkirke.

Steinhellene i kirkegårdsgjerdet har jernringer til å tjore hestene i. Hver bonde hadde sitt eget sted, som det framgår av innskrifter i ringene og steinhellene. Eldste innskrift er fra 1661.

De frittstående steinene utenfor kirkegården, kalt tjoringssteiner, hadde samme funksjon. Området ved tjoringssteinene kaltes Hestegården. Dette var bygdas viktigste møtested utenom de tre årlige bygdeting.

Etter messetid kunne medlemmer av menigheten stå fram med sine kunngjøringer. Ved Riarmesse om høsten ble seterbudeiene hedret for sommerens innsats. Her var det også gapestokk og rettersted.

Bildegalleri

(klikk på bildene for å se større versjoner)